De fleste vet at man trenger et domene for å lage en ny nettside, men de færreste kan forklare hva et domene egentlig er for noe. Selv om de fleste har kjennskap til hva et domenenavn er, vil de færreste noen gang motta en god introduksjon til det mer tekniske. Derfor har vi utformet denne guiden som skal avklare hva et domene er, samt hva du bør vite om prosessen bak et domene.
Hva er et domene?
Det finnes flere millioner sider på nett, og det dukker stadig opp nye. Derfor har vi behov for en enkel måte å finne frem i den stadig større jungelen, og her kommer et domene inn i bildet. Kort fortalt er domenet din adresse på nett, slik at besøkende finner frem til den riktige nettsiden når du lager en nettside.
Imidlertid er dette en svært forenklet forklaring, og vi skal derfor ta en titt under panseret. Det første du bør vite er at internett er et enormt nettverk av datamaskiner som kommuniserer med hverandre. Men i stedet for å bruke navn som Thomas og Ida, bruker enhetene strimler med tall. Disse strimlene kaller vi for IP-adresser og de ser gjerne slik ut: 123.255.39.178.
I den spede begynnelsen av internett brukte man nemlig IP-adresser for å finne nettsider og andre enheter på nett. Dette fungerte frem til internett begynte å utvide seg, og de fleste vil være enige om at IP-adresser er en liten brukervennlig måte å finne frem på. Domener ble derfor lansert som et alternativ for oss mennesker, slik at vi enklere kunne finne frem til ulike nettsider.
Vi kan derfor konkludere med at et domene er en forenklet versjon av IP-adressen som maskinene benytter seg av. Samtidig skjer det langt mer bak kulissene enn det vi mennesker ser. Derfor skal vi se nærmere på hvordan et domene faktisk fungerer.
Hvordan fungerer et domenenavn?
Når vi taster inn et domene i nettleseren vår, tar det sjeldent mer enn noen sekunder før vi får opp en nettside. Imidlertid skjer det langt mer i kulissene, og det er dette vi skal se på nå. Det første som skjer når du taster inn en URL, er at det skapes en DNS forespørsel. Denne forespørselen sendes ut til DNS (domain name system), praktisk talt en enorm telefonkatalog for alle nettsider.
Det som egentlig skjer her, er at datamaskinen din søker etter IP-adressen knyttet til domenenavnet du tastet inn. Litt slik som man søkte opp et navn på jakt etter et telefonnummer i gamle dager. Disse serverne omtales gjerne som navneservere og vil ligge hos selskapet du leier hosting av. Vi kan derfor illustrere det på følgende måte; dersom domenenavnet er adressen din på internett, er navneserveren byen du holder til i.
Når DNS serveren har funnet riktig server eller datamaskin som nettsiden din ligger lagret på, vil den sende denne informasjonen tilbake til enheten din. Deretter vil det opprettes en utveksling av informasjon mellom de to enhetene slik at du får tilgang til nettsiden. Nedenfor har vi laget en steg-for-steg visning av hvordan dette foregår i praksis.
- Du taster inn en URl i nettleseren din, eksempelvis nettsidelab.no
- Det opprettes en DNS forespørsel til serveren.
- DNS serveren finner den aktuelle serveren og IP-adressen til nettsiden du ønsker besøke.
- Deretter benyttes IP-adressen til å finne filene som ligger lagret på serveren. Dette sendes tilbake til enheten din slik at nettsiden laster inn korrekt.
Som du kan se i illustrasjonen ovenfor er det en rekke hendelser som skjer bak et domenenavn, men det tar sjeldent mer enn noen få sekunder. De fleste av oss vil derfor aldri tenke over den prosessen som faktisk foregår på tvers av servere over hele verden. Imidlertid vil kjennskap til denne prosessen være viktig når du skal optimalisere nettsiden din for egne brukere.
Hvilke typer domene finnes?
Nå begynner vi å se på det mer teknisk, et domene er nemlig ikke bare et domene. Riktignok er alle domener knyttet sammen av DNS systemet, men dette systemet er igjen delt opp i tre ulike nivåer. Disse tre nivåene er fordelt på:
- Top-level domains (TLD)
- Second-level domains (SLD)
- Third-level domains
Det er denne strukturen som utgjør rammen for ICANN sin database og hvordan ulike domener fungerer i praksis. For å gi en bedre forståelse av de forskjellige nivåene,skal vi se nærmere på hver enkelt av dem.
Top-level domain (TLD)
Top-level domain er det vi gjerne omtaler som en utvidelse, og omfatter det som kommer etter domenenavnet ditt. TLDs er derfor .com, .no, .org, .net, .org osv. Hensikten med disse er å gjenkjenne ulike selskaper, hensikter og geografiske lokasjoner. I dag finnes det 1503 ulike TLDs man kan registrere tilgjengelig i ICANN systemet. Imidlertid er det universelle .com uten tvil det mest populære, og det finnes i dag 151 millioner nettsider med denne TLDen registrert.
Second-level domain (SLD)
Second-level domain eller SLD er det vi gjerne omtaler som et domenenavn. Dette er den delen av adressen din som kommer før TLD. I vårt tilfelle er dette nettsidelab. Derfor er det gjerne SLD de fleste sikter til når de snakker om et domene, ikke TLD. Imidlertid er dette bare formaliteter, og de henger selvfølgelig tett sammen for å utgjøre en URL.
Third-level domain
Det siste nivået vi deler inn et domene i, er Third-level domain. Dette er alt som kommer før domenenavnet ditt, ofte kalt for subdomene. Slike domener er gjerne benyttet når man ønsker å dele inn nettsiden sin i ulike emner, eksempelvis en blogg. Et third-level domain på nettsiden vår kunne eksempelvis vært blogg.nettsidelab.no.
Hvor finner du et domenenavn?
Som vi har sett i denne guiden er prosessen bak et domenenavn svært kompleks, og det er ICANN (The Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) som står for håndtering av dette systemet. Imidlertid er det ikke de som selger tilgang til ulike domener. Dette skjer derimot gjennom en såkalt domain registrar. Disse selskapene tilbyr gjerne registrering av domenenavn, hosting av nettsider og lignende tjenester.
Du vil derfor trenge en pålitelig leverandør av registrering og hosting for å få tilgang til et domene. Her finnes det tusenvis av ulike leverandører, men vi har valgt å trekke frem våre foretrukne alternativer.
- Bluehost – Best for WordPress hosting
- Domeneshop – Godt alternativ for norske brukere
- One.com – Godt egnet for deg som lanserer din første nettside
- Wix.com – For deg som ønsker enkel nettsidebygger
Ønsker du en mer komplett oversikt kan du sjekke ut vår artikkel om webhotell.
Hvor mye koster et domene?
Når vi snakker om kostnader, er det viktig å vite forskjellen på hosting og domenenavn. Du kan reservere et domene for relativt lite (rundt 100 kr i året), men uten hosting får du ikke brukt det til noe som helst. Du må derfor betale for både hosting og domenenavnet dersom du ønsker å få på plass en nettside eller nettbutikk. Prisen på nettsiden din totalt vi variere ut ifra hva slags nettsidebygger du bruker, og hvilke valg du tar underveis.
Et godt tips kan være å se etter webhosting som inkluderer et gratis domene i prisen. På denne måten slipper du betale mer enn nødvendig, spesielt i oppstarten. Det er også verdt å merke seg at mange tilbydere har egne introduksjonstilbud, noe som gjør det rimelig det første året. Her er det typisk et gratis domene og SSL-sertifikat som er inkludert i prisen. Før du velger et slikt tilbud anbefaler vi at du sjekker hva fornyelsesprisen havner på, da denne ofte er langt høyere.
Om Lasse
Lasse har lang erfaring som forretningsutvikler. Etter å ha vært helt sentral i utviklingen og oppstarten av en rekke forretninger/nettportaler, har han plukket opp en haug med tips. Nå er målet til Lasse å dele all den kunnskapen han har plukket opp på veien.
